Den bittelille verden

Verden blir stadig mindre og den famøse globaliseringen gjør at man finner mange av de samme kulturelle fenomenene og uttrykkene hvor enn man reiser. Litt kjipt, men det kan også være litt morsomt å se hvordan konsepter er endret for "å passe inn". På TV ser man lokale varianter av samme tv-konsept som man er kjent med hjemme. I Chile har de ikke Farmen, men Amazonas, vi finner ekstremvarianten av God kveld, Norge i Primer Plano. I sistnevnte program kunne man forrige fredag kveld høre om en eksfotballspiller som hadde bedratt den gravide kona si, en tidligere Playboymodell! Den bedratte var invitert i studio og de snakket i vidt og bredt om det som hadde skjedd, hva hun føler, hva hun skal gjøre, prøvde å finne ut hvor bedrageren befant seg den samme kvelden, hadde intervjuet dama han hadde tilsynelatende hadde et forhold til... osv.
Sa jeg ekstremvariant? Dette er skandale-TV på høyt plan - God kveld, Norge har mye å lære! Eller kanskje ikke..? ;)

Las telenovelas synes å være en spesiell særlatinamerikansk greie, selv om det finnes tv-serier i mange land i verden. De er utrolig populære! De er en art av såpeserier, der handlingen er romantisk, noe ensformige, full av intriger og de varer i noen måneder før de blir erstattet av neste. I Chile lages det bare et par telenovelas i året, mens blant andre Mexico og Brasil er storprodusenter og "-forbrukere" av sorten. Kabel-tv og "denne bittelille verden" har gjort spredningen av disse serier i Latin-Amerika stor. "Det er alltid en telenovela man kan begynne å følge med på!"

Når det gjelder musikk, så kommer selvfølgelig den samme mainstream-musikken hit som hjemme. På radio hører man samme engelskspråklig pop-musikk, Lady Gaga er på vei til Santiago for å holde konsert, en av de første dagen i Santiago så jeg en poster langs veien med et ansikt jeg var sikker på at jeg hadde sett før. Det var en konsertreklameplakat for Morten Harket! A-ha var store her i de glade 80-åra, men jeg visste ikke at Morten Harket hadde grepet om chilenerne 20 - 30 år etterpå.

Noe av det morsomste ved å reise er å søke de lokale kulturuttrykkene. Gjennom disse får man innblikk i kultur, språk, aktuelle samfunnsspørsmål, vite noe om hva som opptar folk osv. Det er mye å hente og en veldig morsom måte å lære på!

Blant de kulturelle uttrykkene er musikk noe av det jeg setter høyest og som jeg synes det er kulest å orientere meg litt innafor. Både den musikken som er særegen for Chile og den som er felles for Latin-Amerika. Forrige gang jeg var i Chile, og i Perú der jeg var i 1997, stod blant andre disse høyt i kurs;

*Los Prisioneros (chilensk gruppe med storhetstid i 80-åra)
*Los Fabulosos Cadilacs (argentinsk gruppe som fortsatt er pop)
*Shakira (før hun ble kjent i resten verden og mens hun sang på spansk)
*Café Tacuba (meksikansk gruppe med kreizi frontfigur)

Disse gamle favorittene står fortsatt ved lag får jeg si, men ... Det er plass til flere!

Calle 13 er en gruppe fra Puerto Rico bestående av to stebrødre og deres søster. Gruppa ble formet i 2003 og har vunnet mengder av Latin Grammys og også et par Grammys. Sjangeren synes noe udefinerbar; låtene varierer og de blander mange sjangre, rytmer og instrumenter. Hip-hop, rap, folklore, elektronika, reggaeton, salsa, tango, cumbia, jazz, world music...... Den tekstmessige stilen er full av satire, ironi og parodi, noe som gjør at det har blitt trukket parelleller til selveste Eminem.

Her er to låter og videoer så dere kan få et inntrykk av spennet i sjanger og tematikk:

Hva synes du? 

Hvis du ønsker å lese tekstene på engelsk så finnes de her inne på verdensveven, blant annet på Youtube.

***

Legg gjerne igjen spor etter deg i form av spørsmål, kommentarer, forslag, rettelser, kritikk, tvil, tilleggsopplysninger...... - Eller bare en liten hilsen! :)