Four weeks down - (almost) five months to go!!!
Våre første fire uker i Santiago de Chile er unnagjort! Tida har gått fort, men vi har jammen fylt ukene ganske bra! Vi har fått på plass mye av det praktiske, vi har allerede fått gjort oss litt kjent i deler av byen og vi har sett og opplevd mye!
Santiago er en stor storby! Den har et innbyggertall høyere enn det hele Norge har - over 5 millioner. Byen består av 32 bydeler - vi har foreløpig gjort oss litt kjent i 6 av dem. Bydelene står i forhold til størrelsen på byen idet at de er så svære. Det er store avstander å gå, men offentlig transport fungerer ok. T-banenettet er godt utbygget, "det går alltid et tog" og de er i tilsynelatende god stand, men det er utrolig mye mennesker til tider. En kompis fortalte han ufrivillig hadde blitt "gått av banen" på grunn av de store menneskemengdene. Man risikerer å bare henge fast blant mengden og bli med der folk rundt en skal av!
 |
| Santiago en kveld i juli 2012 |
Santiago er en stor storby! Den har et innbyggertall høyere enn det hele Norge har - over 5 millioner. Byen består av 32 bydeler - vi har foreløpig gjort oss litt kjent i 6 av dem. Bydelene står i forhold til størrelsen på byen idet at de er så svære. Det er store avstander å gå, men offentlig transport fungerer ok. T-banenettet er godt utbygget, "det går alltid et tog" og de er i tilsynelatende god stand, men det er utrolig mye mennesker til tider. En kompis fortalte han ufrivillig hadde blitt "gått av banen" på grunn av de store menneskemengdene. Man risikerer å bare henge fast blant mengden og bli med der folk rundt en skal av!
T-banenettet dekker naturlig nok ikke hele byen. Utenfor t-banenettet kan man for eksempel ta buss - micro. Her ser man en helt annen standard enn det er på t-banen. Bussene er gamle og i dårlig stand, de kommer når de kommer (og ikke når de ikke kommer), noen av sjåførene kjører som om bussen skulle være knabba og man føler seg ikke alltid helt trygg - for eksempel når dørene holdes på vid gap mellom holdeplassene. Det gjelder å holde seg fast og ha en viss avstand til dørene! Men standarden er varierende - noen av bussene er i helt grei stand.
Det er et billettsystem for busser og t-bane som går ut på at man er nødt til å ha et oppladbart magnetisk billettkort (Bip!) for å ta buss og bane - det er ikke mulighet for å bruke penger i det hele tatt - og det er overgang mellom buss og bane og mellom de forskjellige linjene og rutene. Denne ordningen funker ganske bra... Bortsett fra når man er litt svimete og glemmer å passe på at saldoen er høy nok til at du kommer deg dit du skal. Foruten på alle t-banestasjoner, er det litt få utsalgssteder for kjøp og lading av kort - og har du først gått på bussen, så vil du gjerne få gå på og komme deg dit du skal :/
Et alternativ til buss er colectivo. Det er kollektivdrosjer, som regel personbiler, som kjører faste ruter og der man betaler som på en buss etter hvor langt man skal. Kollektivdrosjetilbudet har jeg ikke hatt behov for å benytte meg av enda, men det skal være et godt tilbud blant annet for de som skal litt i utkanten av storbysentrumet.
Taxier er det drøssevis av i Santiago og det er billig å benytte seg av dem.
Jeg legger stadig merke til kulturelle motsetninger og forskjeller, som regel gjør jeg det når jeg er ute og reiser, - vanlige dagligdagse ting som man ikke tenker over, men som man blir satt ut av, eller stopper opp ved når de ikke funker som forventet. Noen av dem får meg til å trekke på smilebåndet - andre har potensiale til å bli uforglemmelige godhistorier. Man er så vant til det vante og tankemønsteret er så satt - det er godt å bli vekket innimellom!!
Når det gjelder taxier veit de fleste av oss hvordan situasjonen er i Norge; det er dyrt, de fleste av oss tar oss råd til å ta taxi når vi har veldig dårlig tid, ved spesielle anledninger, når vi skal hjem utenom kollektivtilbudets kjernetid osv. Og vi er ikke fremmede for tanken på at det kan oppstå kø på taxiholdeplassene i storbyene nattestid (- med alt det kan føre med seg).
Etter et par dager i Santiago, en kveld vi var ute og ruslet i sentrum sammen med min chilenske venninne, Nat (vertsfamilielillesøster fra jeg var utvekslingsstudent i Chile i 1995), la jeg merke til en lang kø på fortauet. Jeg lurte på hva disse menneskene sto og ventet på siden jeg ikke så noe spesielt i begynnelsen av køen og forsøkte meg på å foreslå at de ventet på taxi.. He he... Nat holdt på å le seg i hjel. Hun synes hun så det.. At folk sto i kø og venta på taxi!! HAHAHAHA!! :D Å nei du, det er så mange taxier i Santiago at man står aldri i kø. Man trenger ikke engang å lete etter en hvis man er i en noenlunde trafikkert gate. Det holder å tenke at man vil ta en taxi, så er det en der!
Menneskene i denne køen ventet altså på colectivo og det er ikke det minste absurd ;)
Forøvrig er det utrolig mye privat biltrafikk i byen. Smoggen henger ofte tjukk over byen.
 |
| Vår midlertidige bopæl hos venner i Ñuñoa |
Den første tiden har vi bodd hos gode venner fra forrige gang jeg var i Chile, i huset til vertsfamiliebroren som var på reise akkurat samtidig med våre første uker. Det hjalp oss veldig å ha et sted å bo mens vi fikk orientert oss litt og mens jeg lette etter en leilighet vi kunne leie for resten av oppholdet, ordnet med alt mulig praktisk; skole til barnet, universitetsplass til meg selv og så videre.
Nå har Amalie gått på skole i tre uker, studieplassen min er ordnet og vi er på plass i egen leilighet. Så nå venter vi på sommeren så vi kan ta i bruk svømmebassenget utafor her...
Septiembre, dulce septiembre...
 |
| Mapuche utafor Centro de Exposición de Arte Indígena, Santa Lucía, Santiago |
Jeg vil gjerne at du som leser bloggen legger igjen spor etter deg! En kommentar, et spørsmål eller en hilsen er svært velkommen!
