onsdag 31. oktober 2012

Men Allende var ikke død...

Det har vært lokalvalg i Chile. Og et lokalvalg er ikke bare et lokalvalg! Det kan komme mye moro ut av slike! Og ikke alt er av direkte politisk karakter.

Jeg har allerede skrevet om det chilenske lokalvalget på Latinamerikagruppene i Norges blogg. Du kan lese innlegget her: Todos a votar?!
Men her er det altså mer å ta av!

Chilensk media er ganske flinke til å finne fram til morsomme, oppsiktsvekkende, unormale og spesielle vinklinger på store og i utgangspunktet seriøse hendelser. Jeg ser mye av både selvinnsikt og selvironi hos chilenerne - både i media og blant folk generelt. Kanskje man blir litt sånn av å leve i et samfunn med store forskjeller og etter å ha levd i et undertrykkende regime i nær fortid?

Chilenerne synes på meg å være veldig politisk interesserte. De fleste jeg har kontakt med følger med på det som skjer i samfunnet, ser nyheter, leser aviser og har meninger om det som foregår, og det kan nesten når som helst oppstå forholdsvis opphetede samfunnsdiskusjoner i sosiale sammenhenger.

Til tross for dette blir det sagt at den virkelige hovedpersonen i dette valget var avståelsen. Avståelsen fra å delta i valget. Valgdeltakelsen var oppsiktsvekkende lav! Rundt 40% av de stemmeberettigede valgte å delta i valget og avgi sin stemme!

Det diskuteres nå i etterkant hva som kan være årsaken til den lave valgdeltakelsen og meningene er mange; at folk, særlig de unge, føler at de ikke har noen påvirkningskraft, at avstanden til politikerne er stor, todelingen i politikken mellom koallisjonene på henholdsvis høyre- og venstresiden blant annet. Selv har jeg en teori om at noe av grunnen ligger i det at deltakelse for første gang er frivillig, og at det har oppstått et vakuum etter tiden da man var tvunget til å stemme - og, før det, diktaturtiden da det ikke var valg.

Lokalvalget bød på mange overraskelser utover den lave deltakelse. Resultatene vippet mang en (mannlig) politiker av pinnen. Det var nemlig overraskende mange kvinnelige overraskelser blant vinnerne! Og også overraskende mange vinnere fra venstresiden i politikken. I Ñuñoa, hvor jeg bor, var det et av den tidligere presidenten Salvador Allendes barnebarn, Maya Fernández Allende, som stakk av med seieren i ordførerkampen. Mange man anså som trygge i forhold til å fortsette i sine verv som ordfører, måtte se seg slått. Jeg drister meg til å trekke parallell til noe man ofte ser i forhold til forhåndsfavoritter - folk avstår fra å stemme fordi man synes det er greit som det er, eller vil at den sittende skal fortsette og så går man på en smell og ser at utfordreren seiler opp.

Siden deltakelsen i valget var så laber, var det en del folk som på valgdagen fikk mye fritid til disposisjon - nemlig de som jobbet i stemmelokalene og skulle ha tatt imot og veiledet velgerne, fylt ut skjemaer, krysset av i valglister, holdt orden i stemmeavlukkene og så videre...

Det har blitt vist bilder på TV av folketomme stemmelokaler, fullstendig tomme urner, lassevis av ubrukte stemmesedler som nå skal til resirkulering, folk som har lagt seg til å sove oppå bordene i valglokalet og en gruppe som fikk hentet seg et Playstationapparat og satt og spilte mens de ventet på stemmegiverne som aldri kom.


Foto: 24horas

En annen kuriositet som har blitt trukket fram, og som ble veldig så poppis i sosiale medier, var rett og slett en original signatur. 19 år gamle Catalina Bradford hadde undertegnet med en tegning av en mus da hun fikk utskrevet ID-kortet sitt, noe som hadde utspring i en spøk og et veddemål med ei venninne. Alle papirer hun undertegner må ha sammenfallende signatur med ID-kortet, så musetegningen må brukes helt til hun bytter kort. I stemmelokalet undertegnet hun dermed som vanlig med sin musesignatur. Dette ble snappet opp av media etterhvert og vips rullet den snøballen :)


Foto: 24horas.cl

Det ultimate var dog, i hvert fall i mine øyne, at det i et stemmelokale, og ved en åpenbar feil, dukket opp manntallslister som inkluderte mennesker som for lengst har gått bort. Og der..., blant disse..., en ikke ukjent Salvador Allende Gossens.

 Har du noen gode valganekdoter eller kuriositeter? Jeg vil gjerne høre om dem! :)

mandag 1. oktober 2012

Jeg fant en skatt...

.. Eller egentlig fant jeg flere skatter!

Jeg snubla inn i en bokhandel for noen dager siden. Det er gjerne i sånne tilfeldige øyeblikk, da man ikke har planer om å finne noe, ikke er ute i ærend eller er i handlemodus at man finner ordentlige skatter. I hvert fall er det sånn for meg. Som regel er skattene "gamle klenodier", eller de ser sånn ut, men denne gangen var de nye av året disse skattene.

Jeg kom over noen bøker i barneavdelingen i bokhandelen som jeg rett og slett ikke kunne motstå. Flaks for meg at jeg har med meg datter på 7 så kjøp lett kunne rettferdiggjøres. Når sant skal sies, så kan kjøpet rettferdiggjøres på mange plan - selv om jeg er usikker på hvor viktig denne rettferdiggjøringen egentlig er når man først forelsker seg - da sitter gode argumenter løst... Men altså, jeg tenkte det kunne være fint for podinnens språkutvikling at vi kjøpte noen litt enkle barnebøker hun kunne bla i.. Så kan vi heller diskutere om de bøkene vi fant var mest til meg eller henne...

Nok om det. Se på disse bøkene!



Et lite klæsj av forskjellige ting i samme bilde her, men to to fremste bøkene her er "gjendiktning" av to klassiske eventyr; Rødhette og Snøhvit. Jeg setter gjendiktning i anførselstegn fordi det er ingen hvem-som-helst som står bak gjendiktningen, og det er ikke bare en gjenfortelling med litt annen ordlyd. Jeg ville kalle dem egne verk, for det er snakk om poesi basert på de gamle eventyrene. De skiller seg mye fra originalteksten, både i form og innhold.


Foto: www.archivochile.com


Det er Gabriela Mistral (1889-1957) som har skrevet diktene (der har vi klenodie-lenken). Gabriela Mistral, eller Lucila Godoy y Alcayaga som hun egentlig het, var en chilensk dikter, diplomat, pedagog og feminist. Hun er en av de viktigste chilenske og latin-amerikanske litterære personligheter og hun var den første latin-amerikaner til å motta Nobels litteraturpris i 1945.







Det andre som fikk meg til å falle for disse bøkene var illustrasjonene. De er helt fantastiske! Dette med å like/ikke like typen illustrasjon er selvfølgelig en smakssak - jeg elsker dem!
Jeg hadde med meg ei chilensk venninne, som kunne fortelle at hun kjente til illustratørene, men jeg selv hadde til da ingen kjennskap til Paloma Valdivia eller Carles Ballesteros.

Den tredje boka på bildet har også fine illustrasjoner, men det var mest tema og den enkle stilen som tiltalte meg ved den. Den handler rett og slett om immigrasjon! Om alle de forskjellige folkene som har kommet utenfra og som bebor og har befolket Chile opp igjennom. Fin for oss som selv kommer utenfra, lett for juniorinnen å lese i - lite skrift, enkle ord og fint innhold.
Migrasjon fra Norge til Latin-Amerika er tema for min masteroppgave, og studiet jeg tar ved Universidad de Chile handler om urfolksbevegelser i Chile og Latin-Amerika.

Snakk om mange fluer i ett smekk!