 |
| Del av Valparaíso, hav, himmel og båt sett fra Viña del mar. |
Etter i overkant av to måneder i Santiago, var det på tide å bevege seg ut av storbyen! Santiago ligger i innlandet, det er mye biltrafikk og stor luftforurensing her. Dessuten, jeg er en "kystens jinte" - jeg er fra en halvøy, vant til å ha sjø rundt meg, være en kort spasertur unna vannet, pendle med båt til jobb/studier. Jeg var dog ikke klar over hvor mye jeg savnet sjøen før jeg så den igjen! Den friske lufta, vinden, lukten av saltvann, båter - jeg var i himmelen!
Valparaíso er, og har i mange år vært, én av Chiles viktigste havnebyer. Mang en sjømann, deriblant mange norske, har vært i havn her. Også i dag er shipping og båt- og havneindustri byens viktigste næringskilder. I tillegg til turismen!
Under vår miniferie i Valparaíso bodde vi på et hostel i gamlebyen, nær én av de karakteristiske heisene - på Cerro Artillería. Det var et gammelt hus av den gamle tradisjonelle typen, av tre, med vinduer med sprosser, tregulv osv., og vi hadde utsikt over havna og byen. Arbeidet på havna pågikk i ett, det var en dur som holdt på om kvelden, natta, morgenen og hele dagen - konstant. Men har du savna sjøen, så har du det, så jeg var slettes ikke plaget av dette som minnet meg om hvor jeg befant meg.
 |
| Hostellet vi bodde på. |
 |
| Utsikt fra hostellet, arkitektur og heisen på Cerro Artillería. |
Som besøkende er det mye å se i Valparaíso. Det er greit å være vant til, og å like, å gå når du er i Valpo. Og gjerne ikke ha noe imot oppoverbakker og trapper. Det er mange fjell å bestige - heisene kan hjelpe deg delvis i noen av dem, men litt beinkraft må til. Det går bilveier oppover i fjellene også, så man kan ta buss, taxi og colectivo, men vi gikk som regel litt på måfå og da var det kjekkest å gå ved hjelp av egne bein.
 |
| Bilder fra Cerro Concepción. |
Oppe i fjellene, langs veiene og i områdene der heisene stopper, kan man finne små og interessante kafeer og butikker, restauranter, utsiktspunkt, street art og andre kunstuttrykk blant annet. I begynnelsen av 1990-årene ble kjente chilenske kjente personligheter invitert til å lage veggmalerier etter eget hode i et område i Valparaíso. Dette ble til
Museo a cielo abierto, et friluftsmuseum der du kan gå en rute i trange gater og smug og se på veggmaleriene. Mange av maleriene er dessverre ødelagt av tagging.
 |
| Ett av maleriene i Museo a cielo abierto, laget av maleren Roberto Matta. |
 |
| Street art i Valparaíso. |
Pablo Neruda (1904-1973), en av Chiles største diktere, hadde hus i Valparaíso. Dette huset er gjort om til museum. For et vakkert hus, for en beliggenhet, for en utsikt og for en artig kar han må ha vært! Huset går over 5 etasjer og er helt seregent innredet. Utsikten er fantastisk fra alle etasjene, det var mange vinduer i alle, men øverste etasje var... - utrolig! Her hadde Neruda arbeidsrommet sitt med skrivebord blant annet. Neruda mente man måtte passe på å fortsette å leke selv når man var voksen og dette hadde han med seg i innredningen av husene sine. I sitt hus i Valpo hadde han blant annet en karusellhest stående i stua. Det var et eget barrom i huset og det var et toalett med en svært så luftig dør. (Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i huset, og jeg er svært lovlydig :P)
Vi fikk oss også en aldri så liten rundtur i båt. Det var herlig! Tett, men herlig ;) Det var en litt amatørmessig guidet tur i strålende solskinn og vi fikk blant annet se sjøløver på nært hold, noen fugler som liknet pingviner og pelikaner.
 |
Blomsterklokka i Viña del mar.
|
Byen Viña del Mar ligger rett ved siden av Valparaíso. Denne er også ganske kjent, men den har ikke det typiske havnebypreget med store båter og shipping som Valpo har. Jeg husket fra forrige gang jeg var i Chile at disse byen lå nærme hverandre, men de ligger faktisk helt klistra inntil hverandre. De kunne nesten regnes som bydeler i én og samme by.
Viña synes på en måte som Valpos vellykkete storebror. Eller rike onkel kanskje... Viña er ren og pen, med fine plasser, parker, fine hoteller, eget casino, lang strandlinje, flotte restauranter. Valpo er mer skitten, mye av arkitekturen er eldre og falleferdig, det lukter vondt mange steder, havna er full av svære tankskip, bryggene har lassevis med containere. Men det er til gjengjeld Valparaíso som har sjarmen, heisene som står på Unescos liste over verdens kulturarv, trehusene i fine farger som trer fram i dalene, svunne tiders historie "i veggene" fra kontakt med all verdens folk, der sjømenn fra alle verdens hjørner var i havn. Det er her en sliten kar kom over gata mot meg og sa "Jag har inga pengar" på kav svensk. Det er Valparaíso som har Trolebus'ene, gamle busser som går ved hjelp av strømledninger. Valparaíso har sjel!
 |
| Trolebus i Valparaísos gater. |
Det skal sies at vi var i Valparaíso i 3 dager - vi bodde og oppholdt oss mest i og rundt gamlebyen - og vi var bare noen timer i Viña del mar. Man gjør ikke en by, eller to, på så kort tid. Det er mye jeg ikke har sett av dem. Kanskje vi mitt inntrykk endres etter neste besøk. For det blir garantert flere!
***
Legg gjerne igjen et spor etter deg i form av en kommentar! Ros, ris, spørsmål, rettelser, forslag, kommentarer tas imot med takk!
