Puro Chile con su cielo azulado...

Four weeks down - (almost) five months to go!!!

Våre første fire uker i Santiago de Chile er unnagjort! Tida har gått fort, men vi har jammen fylt ukene ganske bra! Vi har fått på plass mye av det praktiske, vi har allerede fått gjort oss litt kjent i deler av byen og vi har sett og opplevd mye!

Santiago en kveld i juli 2012

Santiago er en stor storby! Den har et innbyggertall høyere enn det hele Norge har - over 5 millioner. Byen består av 32 bydeler - vi har foreløpig gjort oss litt kjent i 6 av dem. Bydelene står i forhold til størrelsen på byen idet at de er så svære. Det er store avstander å gå, men offentlig transport fungerer ok. T-banenettet er godt utbygget, "det går alltid et tog" og de er i tilsynelatende god stand, men det er utrolig mye mennesker til tider. En kompis fortalte han ufrivillig hadde blitt "gått av banen" på grunn av de store menneskemengdene. Man risikerer å bare henge fast blant mengden og bli med der folk rundt en skal av!

T-banenettet dekker naturlig nok ikke hele byen. Utenfor t-banenettet kan man for eksempel ta buss - micro. Her ser man en helt annen standard enn det er på t-banen. Bussene er gamle og i dårlig stand, de kommer når de kommer (og ikke når de ikke kommer), noen av sjåførene kjører som om bussen skulle være knabba og man føler seg ikke alltid helt trygg - for eksempel når dørene holdes på vid gap mellom holdeplassene. Det gjelder å holde seg fast og ha en viss avstand til dørene! Men standarden er varierende - noen av bussene er i helt grei stand. 

Det er et billettsystem for busser og t-bane som går ut på at man er nødt til å ha et oppladbart magnetisk billettkort (Bip!) for å ta buss og bane - det er ikke mulighet for å bruke penger i det hele tatt - og det er overgang mellom buss og bane og mellom de forskjellige linjene og rutene. Denne ordningen funker ganske bra... Bortsett fra når man er litt svimete og glemmer å passe på at saldoen er høy nok til at du kommer deg dit du skal. Foruten på alle t-banestasjoner, er det litt få utsalgssteder for kjøp og lading av kort - og har du først gått på bussen, så vil du gjerne få gå på og komme deg dit du skal :/

Et alternativ til buss er colectivo. Det er kollektivdrosjer, som regel personbiler, som kjører faste ruter og der man betaler som på en buss etter hvor langt man skal. Kollektivdrosjetilbudet har jeg ikke hatt behov for å benytte meg av enda, men det skal være et godt tilbud blant annet for de som skal litt i utkanten av storbysentrumet.

Taxier er det drøssevis av i Santiago og det er billig å benytte seg av dem. 

Jeg legger stadig merke til kulturelle motsetninger og forskjeller, som regel gjør jeg det når jeg er ute og reiser, - vanlige dagligdagse ting som man ikke tenker over, men som man blir satt ut av, eller stopper opp ved når de ikke funker som forventet. Noen av dem får meg til å trekke på smilebåndet - andre har potensiale til å bli uforglemmelige godhistorier. Man er så vant til det vante og tankemønsteret er så satt - det er godt å bli vekket innimellom!!

Når det gjelder taxier veit de fleste av oss hvordan situasjonen er i Norge; det er dyrt, de fleste av oss tar oss råd til å ta taxi når vi har veldig dårlig tid, ved spesielle anledninger, når vi skal hjem utenom kollektivtilbudets kjernetid osv. Og vi er ikke fremmede for tanken på at det kan oppstå kø på taxiholdeplassene i storbyene nattestid (- med alt det kan føre med seg).

Etter et par dager i Santiago, en kveld vi var ute og ruslet i sentrum sammen med min chilenske venninne, Nat (vertsfamilielillesøster fra jeg var utvekslingsstudent i Chile i 1995), la jeg merke til en lang kø på fortauet. Jeg lurte på hva disse menneskene sto og ventet på siden jeg ikke så noe spesielt i begynnelsen av køen og forsøkte meg på å foreslå at de ventet på taxi.. He he... Nat holdt på å le seg i hjel. Hun synes hun så det.. At folk sto i kø og venta på taxi!! HAHAHAHA!! :D Å nei du, det er så mange taxier i Santiago at man står aldri i kø. Man trenger ikke engang å lete etter en hvis man er i en noenlunde trafikkert gate. Det holder å tenke at man vil ta en taxi, så er det en der!

Menneskene i denne køen ventet altså på colectivo og det er ikke det minste absurd ;)

Forøvrig er det utrolig mye privat biltrafikk i byen. Smoggen henger ofte tjukk over byen.

Vår midlertidige bopæl hos venner i Ñuñoa

Den første tiden har vi bodd hos gode venner fra forrige gang jeg var i Chile, i huset til vertsfamiliebroren som var på reise akkurat samtidig med våre første uker. Det hjalp oss veldig å ha et sted å bo mens vi fikk orientert oss litt og mens jeg lette etter en leilighet vi kunne leie for resten av oppholdet, ordnet med alt mulig praktisk; skole til barnet, universitetsplass til meg selv og så videre.

Nå har Amalie gått på skole i tre uker, studieplassen min er ordnet og vi er på plass i egen leilighet. Så nå venter vi på sommeren så vi kan ta i bruk svømmebassenget utafor her...

Septiembre, dulce septiembre...

Mapuche utafor Centro de Exposición de Arte Indígena,
Santa Lucía,  Santiago

Jeg vil gjerne at du som leser bloggen legger igjen spor etter deg! En kommentar, et spørsmål eller en hilsen er svært velkommen!

Madrid! ... Og El Parque del Retiro!

I forbindelse med min 29-årsdag for litt siden, bevilget jeg meg selv en aldri så kort langhelg til Madrid sammen med to venninner. Jeg hadde vært i Madrid én gang før, men når det går 18 år (!!!) før man vender tilbake til en storby, så er man ofte som en førstereiser å regne. Så også i dette tilfellet... Hva visste vel jeg om hva denne kulturelle og, i de fleste betydninger, rike byen hadde å tilby da jeg var 17!? (Jeg husket bare togstasjonen, men håper for gudenes skyld at jeg opplevde noe mer!)

Madrid er virkelig en by som aldri sover! Fra tidlig morgen til langt på natt syder denne byen av folk fra alle lag og i alle aldre. Sentrum er kompakt og med gode sko kan man greit bevege seg rundt til fots. T-banenettet er godt utbygd og tilbudet er bra. Du kommer deg til og fra flyplassen Barajas med t-bane. Det finnes forskjellige typer billetter - blant annet flere dagers turistpass, som kan være en grei investering hvis man ikke ønsker å traske for mye.

Det finnes en moderne og komfortabel hoppe av og på-turistbuss i to linjer som tar deg rundt hele byen. Audioguide på mange språk via øreplugger. Denne bussturen gir deg raskt overblikk over hva som er verdt å besøke og hva du eventuelt vil tilbake til.

Vi valgte å bo i bydelen La Latina som er Madrids eldste bydel. Vårt hotell lå rett over et diskotek, og ble litt i overkant støyete nattestid, men også forøvrig er denne bydelen kjent for sitt natteliv. På dagtid var er flere markeder i La Latina som kan være verdt å få med seg for morgenfugler som klarer å stå opp før kl 9 :) - blant annet El Rastro (stort loppemarked hver søndag).


Tapas er et must, men Madrid har også mye annen god mat å tilby! Det lønner seg å orientere seg litt på forhånd når det gjelder restauranter man bør besøke og retter man bør teste ut, men det gikk riktig så fint å gjøre det omvendte også. Vi snublet tilfeldig over fantastiske spisesteder opptil flere ganger!

Når det gjelder museer og arkitektur er det mye å velge i, blant annet El Museo Reina Sofia, Museo del Prado og El Palacio Real. Sistnevnte (det kongelige slottet) er en stor, herskapelig og vakker bygning, men livet på plassen utenfor var vel så tiltalende som en omvisnig inne. Gateteater, musikere og masse mennesker og liv!

El Parque del Retiro er uansett det beste av det beste, toppen av kransekaka og rosinen i pølsa på en gang! Jeg tror nesten at jeg kunne tilbragt hele langhelga i denne parken - og jeg tror ikke det bare er fordi jeg er sliten og bittelitt lat! ;) Parken ligger nær togstasjonen og akkurat i grensen av sentrumsområdet i Madrid. Det er en stor og fantastisk flott park med skulpturer, monumenter, vegetasjon, et vann der man kan leie båt og ro rundt. Parken er arena for diverse kulturbegivenheter - det er kafeer der inne, gjøglere, musikere, artister av alle slag. Neste gang jeg er i Madrid skal jeg definitivt legge inn minst én hel dag i El Parque del Retiro!

Her er lenker til Wikipedias info om La Latina og om Madrid:
http://en.wikipedia.org/wiki/Barrio_de_La_Latina_(Madrid)
http://en.wikipedia.org/wiki/Madrid

(Dette innlegget er et nyspikka resultat av en gammel kladd. Gammelt nytt altså, men shit - det kunne ikke ligge slik. Det var altså høsten 2011 jeg var en svipp i Madrid ;))

Løp og les! - Mofongo!

Mofongo er ferdiglest - og kan sterkt anbefales! Drømmehjerte er fortsatt min Cecilia Samartin-favoritt, men denne ligger ikke så langt etter. Boka er underholdende, om enn veldig så trist til tider, og lettlest. Man blir lett "hekta" og klarer ikke å legge den fra seg.

Kort fortalt, handler boka om Sebastian på 10 år og hans familie som er av puertoricansk herkomst og som bor i USA. Sebastian har en hjertefeil og kan ikke spille fotball sammen med de andre barna. Sebastians familie er splittet, og matlaging står sentralt i bestemoren Lolas forsøk pã å samle familien igjen. Lola vil gjennom tradisjonell puertoricansk mat, og ved å samle familien rundt matbordet, minne familien om hvor viktig tilhørighet, samhold og røtter er.

Jeg har lest noen anmeldelser av boka, og ser at Samartin blant annet blir kritisert for å gi ut en egen oppskriftsbok "i samme slengen" med oppskrifter fra romanen. Jeg ser pengemaskinkritikken, men har faktisk hatt, og vil ha, nesten like stor glede av kokeboka som av romanen. Jeg er ikke noen god kokk, men fikk skikkelig kokkeleringslyst av romanen, og da var det kjekt å ha oppskriftene. Også forlenger kokeboka leseopplevelsen, men er altså ingen nødvendighet for å ha glede av romanen.

Noen mener også at språket er for overdådig og pompøst. Det er vanskelig å bedømme om det ligger i oversettelsen eller hos forfatteren. Det kan være vanskelig å finne presise og gode oversettelser av ord og uttrykk både fra engelsk og spansk (Cecilia Samartin er av cubansk herkomst, men har bodd i USA hele livet og skriver på engelsk), på norsk. Ganske vanlige uttrykk blir lett overdådige nãr de blir oversatt til norsk. Men dette er selvfølgelig oversetterens bord i så fall.

Det er også et kulturelt aspekt her som jeg synes man skal ha med i betraktningen.

Jeg skal si meg enig i at romanen i første rekke er underholdningslitteratur. Mofongo er ikke kjempedyp og spekka med litterære virkemidler og finurligheter, men den evnet å få meg oppslukt og til å ende i tankemodus etterpå allikevel :)